La oss utvide “kjøttfri mandag”

Kjøttfri mandag har lenge vært en kjent begrep, og det er ingen tvil om at nordmenn har blitt mer bevisst på hva vi spiser. Men Norge ligger fortsatt i verdenstoppen når det gjelder konsum av kjøtt.

Kjøttforbruket i Norge har mer enn doblet de siste femti årene, og i gjennomsnitt spiser vi over 80 kilo kjøtt i året. Det er 18 dyr, det! I løpet av et helt menneskeliv spiser gjennomsnittsnordmannen 1375 dyr. Overdreven kjøttspising er et stort problem for klima, miljø, dyrevelferd og folkehelsa – her i landet og resten av verden. Så hva kan vi gjøre?

Kjøttfri mandag er et sted å starte

Kjøttfri mandag, eller Meat Free Monday, startet som en kampanje. Paul McCartney og hans to døtre, Stella og Mary, begynte å støtte kampanjen i 2009 av hensyn til miljø, dyrevern, helsefordeler og for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser.

Det er nemlig slik at kjøttproduksjonen skaper store klimagassutslipp, og ifølge Framtiden i våre hender kan vi kutte utslipp som tilsvarer 170 000 biler om vi bare dropper kjøtt én middag i uka. Matproduksjonen er også angiveligvis ansvarlig for 70 prosent av vannforbruket på verdensbasis. Det kreves betydelig mye mer vann for å produsere kjøtt- og meieriprodukter, sammenlignet med frukt og grønt.

"Det kreves betydelig mye mer vann for å produsere kjøtt- og meieriprodukter, sammenlignet med frukt og grønt."

 

Gjennomsnittlig vannforbruk i Norge ligger på 4400 liter vann, per person, per dag. Og et høyt kjøttforbruk gir et høyere vannforbruk. Var du klar over at en biff på 200 gram krever alene 3000 liter vann å produsere? Det er kanskje grunnen til at flere av oss ligger over gjennomsnittet. 

Men hvorfor stoppe der?

Nordmenn blir stadig mer bevisst på kjøttforbruket og flinkere til å velge vegetariske alternativer. Med den høye etterspørselen har ikke lanseringene latt vente på seg. Det kommer det stadig nye alternativer til kjøtt på markedet, og det er mye lettere å velge en grønnere matvei.

Da vi spurte på Facebook om hvilke tanker dere har om matvaner, kjøtt og vegetar, fikk vi mange gode svar.

– Jeg har vært veganer i cirka 3,5 år og ble det hovedsakelig på grunn av dyrevelferd, men miljø var også en motivasjon. Jeg ble veganer da jeg bodde i utlandet, noe som gjorde det litt lettere. Men etter at jeg flyttet hjem har det vært en stor forandring. Føler at vegan-alternativene har tatt veldig av det siste 1,5 årene, noe som er gøy, skriver Oda.

– Jeg er fleksitarianer. Spiser kjøtt når jeg blir servert det eller det ikke finnes vegetaralternativer på menyen, men kun vegetar hjemme. Har aldri vært særlig glad i kjøtt, og visst i mange år at det er en stor kilde til klimaforandringer. Men har nok blitt mer bevisst på det de siste 2 årene og faktisk gjort endringer, forteller Tana oss.

Vi fikk også gode innspill om matsvinn. Nofima, et matforskningsinstitutt, har funnet ut at hvis matsvinn hadde vært et land, hadde det vært verdens tredje største målt i klimagassutslipp.

– Vi har et variert kosthold, med både kjøtt, fisk og vegetarretter. Jeg er lidenskapelig opptatt av å bruke opp maten, handle og benytte varer med kort holdbarhet. Kortreist og ureist mat, forteller Toronn som fremdeles er overrasket over at mange nøler eller er «flaue» over å bruke rester eller handle «utgått» mat.

– Vi har et variert kosthold med kjøtt, fisk og mye grønnsaker. Vi kjøper lokalt når vi kan og er opptatt av å spise opp og å kaste minst mulig. Har alltid vært litt obs på å spise opp og tenke litt nytt med tanke på rester, men tror vi er blitt mer bevisst de senere årene på dette med ‘industrikjøtt’ – spesielt etter å ha lært mye om matproduksjon både i Norge og resten av verden. Gjennom studier innenfor akvakultur og landbruk får en lære om både fordeler og ulemper ved dagens matproduksjon, deler Ingvild med oss.

Er kjøttfri mandag nok?

Men som alt annet, har kjøttfri mandag også blitt diskutert. Blant annet har professor i husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Odd Magne Harstad, gjort et klimaregnestykke på oppdrag fra NRK.

Resultatet Harstad kom fram til var et effekten på kjøttfri mandag i et år tilsvarer en kjøretur på 25 mil – som kanskje er en biltur til hytta. Han mener fokuset bør flyttes fra en kjøttfri dag i uka, til en bilfri dag per uke.

Hva mener vi i Klar?

Det er nok sant at regnestykket ikke blir så stort om vi dropper kjøtt én dag i uken, men nå er det ikke slik at professor Harstad kritiserer kjøttfri mandag – han pusher heller mot en bilfri dag i uken. Men hvorfor kan vi ikke gjøre begge deler?

Vi vil gjerne oppfordre dere til å ha flere kjøttfrie dager. Det å redusere eget kjøttforbruk er et effektiv klimatiltak som vi som enkeltpersoner kan ta – og vi gjør det vi kan for grønnere hverdag.

Vi kommer til å dele våre beste kjøttfrie-oppskrifter for å inspirere flere til å tenke grønt. Har du en god oppskrift du ønsker å dele med oss og andre, kan du sende oss en melding på Facebook.