Mikroplast er ikke bare en “greie” i havet

Hvert eneste år fylles havene våre med plastavfall som sakte, men sikkert brytes ned og blir til mikroplast. Men plastavfall som ender i havet er ikke den eneste kilden til mikroplast.

Mikroplast, det vil si plastbiter som er mindre enn fem millimeter, kan være plast som allerede er små partikler – altså mikroplast, eller plastavfall som havner på avveie og slites ned til mikroplast over tid.

I følge en utredning gjort på oppdrag for Miljødirektoratet dannes det rundt 8000 tonn mikroplast hvert år i Norge. For å gi et bedre bilde av hvor mye dette faktisk er: Om vi fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne ha mikroplast opp til knærne. Dette tallet inkluderer dog ikke mikroplast som blir til når marin forsøpling brytes ned og deles opp i havet.

Så hvor kommer mikroplasten på land fra?

Du har kanskje fått med deg episode tre av Planet Plast på NRK, og blir derfor ikke overrasket når vi sier at slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast på land. Dekk inneholder omtrent 60 prosent syntetisk materiale, og derfor regnes dekkslitasje som mikroplast.

I en artikkel på Miljøstatus, skriver Miljødirektoratet at det årlig dannes cirka 5000 tonn mikroplast av slik dekkslitasje som ender med veistøv – bestående av asfaltslitasje og partikler fra veimerking. Det antas at kun halvparten samles når veiene børstes og trolig blir liggende på bakken utenfor veibanen, men at resten skylles bort av regnvann og dermed ender opp i havet.

veien til å redusere mikroplast

Mer bildekk

Den nest kilden til mikroplast på land kommer fra gummigranulat fra kunstgressbaner. De små gummigranulatene er laget av gjenvunnede bildekk og strødd på syntetiske gressmatter. Derfor kan de inneholde miljøgifter som tungmetaller, fenoler, PAH og ftalater.

Denne kilden utgjør 1500 tonn mikroplast i året, og hvert år havner omtrent ti prosent av gummigranulatene utenfor banene. Om du ikke har opplevd det selv, har du kanskje unger som har kommet hjem med små gummiknotter i klær og sko.

Oppussingsprosjektet ditt

Maling inneholder polymerer, som er byggesteinen i plast, og regnes derfor som mikroplast. Dette kan ende i naturen ved at utendørsmaling flasset av boligen, ved skraping eller ved maling av nye strøk. At du skyller malingsrester i vasken og det skylles ut i avløpet eller at restene kastes feil, kan også være en årsak til at mikroplasten havner på avveie. Husk derfor å levere maling som farlig avfall.

Mikroplast i tekstiler

Hver klesvask av syntetiske klær, som polyester, nylon, akryl og elastan, kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg. Disse fibrene ender opp som mikroplast, og gjennom avløpsvannet havner det i havet. I tillegg kan fibre løsne fra klær og møbler ved bruk. Dette blir en del av støvet innendørs som enten havner i støvsugeren – eller i avløpet.

Vi kan alle gjøre en innsats for å redusere utslippet vårt av mikroplast. Små endringer kan utgjøre en stor forskjell.