Natur og miljø

22 000 tonn plast skylles ut i havet

I løpet av et år blir det produsert godt over 300 millioner tonn plast globalt, og denne produksjonen øker. Ingen har klart å fastslå hvor mye plast som havner på avveie, men det antas at det er millioner av tonn hvert eneste år. Og mye av det ender i havet.

havplast

Av den enorme mengden plast som produseres i løpet av et år, anslår Naturvernforbundet at 22 000 tonn skylles ut i verdenshavene hver eneste dag. Dette avfallet slites og brytes ned over tid og blir til mikroplast.

I motsetning til papir og matavfall, bruker plast som havner på avveie svært lang tid på å brytes ned. Mens det tar et par måneder å bryte ned en epleskrott, kan det ta 10 til 20 år å bryte ned en handlepose. En plastflaske kan ta så lang tid som 450 år.

En mage full av plast

Selv med begrenset kunnskap om nøyaktig om hvor mye avfall som finnes i norske havområder, er det ingen tvil om at det er et omfattende miljøproblem her i landet. På Miljøstatus kan du lese at det er anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og at hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen.

"15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen"

Hvilken effekt havplast har på dyrelivet og økosystemet på havbunnen vet vi lite om. Likevel vet vi at slikt avfall kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, indre skader og forgiftning når dyr forveksler avfallet med mat og spiser det.

Du har kanskje fått med deg den døde spermhvalen som skyllet på land i Cabo de Palos? Den hadde hele 29 kilo plast i magen. Eller hva med grindhvalen som døde i Thailand? Inni den fant de 80 plastposer som veide til sammen åtte kilo. Også her i landet har dyr måttet gi tapt for plast. Gåsenebbhvalen som måtte avlives på Sotra hadde rundt 30 plastposer i magen i tillegg til en del småplast.

Historien om hvalen har gått verden rundt og blitt et synlig symbol på plastforurensingen i havet.

Ingen slipper unna  

Heller ikke på land slipper dyrene unna plast. Avfall kan være en reell trussel for dyrelivet. Vi har lest om reinsdyr som dør på Svalbard etter å ha satt seg fast i garn og plast, og isbjørn som har satt seg fast i et 170 kilo tungt fiskenot.

Ikke minst, så er sjøfugl en utsatt gruppe når det kommer til marin forsøpling. Den norske kysten er blant de mest næringsrike i verden, men plastavfallet er i ferd med å ta over. Fugler bruker mye energi på å lete etter mat, og spesielt i hekketiden er det viktig å ta med mat til ungene. Får de med avfall tilbake til redet vil det ha en negativ effekt på ungenes utvikling – noe som er bekymringsverdig med tanke på at sjøfuglbestandene er i nedgang.

Ja, du kan gjøre noe

Alt avfall som ikke blir tatt hånd om på en riktig måte risikerer å havnet i havet, enten via vind eller avløp. For å minske dette problemet kan du gjøre enkle tiltak – som kan ha stor betydning for miljøet og marin forurensing:

  • Ikke kast avfall i naturen eller på gata.
  • Det er en stor andel plast i sigarettsneiper – noe ikke alle vet. Når du stumper dem på gata kan de havne i avløpet, smette gjennom renseanlegget og ende som havplast.
  • Ikke kast ting som ikke hører hjemme i toalettet. Det er kun tre ting som skal i do. Punktum!    
  • Sikre løse gjenstander som kan blåse bort og skylles ut på havet ved flom eller uvær.
  • Sørge for at produktene du bruker ikke inneholder mikroplast. Den enkleste måte å vite at du ikke velger produkter med mikroplast er å se etter Svanemerket

Bli med på ryddedager

Over 100 land er med å rydde søppel og over ni millioner mennesker har vært involvert de siste 25 årene under den internasjonale strandryddedagen. Den nasjonale dugnaden for å rydde norske strender er startet av Hold Norge Rent og i år fant den sted lørdag 7. mai.

Det er et enkelt tiltak å bli med på en av disse strandryddedagene som arrangeres over hele landet i regi av avfallsselskaper og friluftsråd – eller arrangere en selv med venner og bekjente. Det er mulig å rydde hele året så lenge vær og vind tillater det.

Klar støtter selvfølgelig strandryddedagen, og vi har derfor adoptert en strand på vakre Håøya i Indre Oslofjord, der vi skal ha ryddeaksjoner flere ganger i året. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!